Mitt forhold til A Day to Remember starta egentlig da jeg – som stor fan av Have Heart – googla ordene “Have” og “Heart” og et av de første treffene var A Day to Remember og deres skive For Those Who Have Heart. Der har det egentlig stoppa også, fram til nå. Jeg var litt usikker på om jeg skulle gidde å se dem, men jeg valgte å ta turen. Det er jeg veldig fornøyd med, for jeg må si at for meg var dette Hovefestivalens største positive overraskelse.

Tekst: Cato, Foto: Ivel

De var rett og slett alt det Alexisonfire burde vært, men ikke maktet. Litt tyngre, men enda mer fengende. Crowden var med også, og med god org’ing fra vokalisten ble det circle pits og andre morsomme greier for mannfolk. Skal jeg være kritisk, og det skal jeg jo, synes jeg at circle pit’en ble for stor. Det ble for mye jogging og for lite knuffing, hvis dere skjønner. Men utover det var det bein bra!


Det er jævlig moro å få sånne åpenbaringer, og noe av det aller beste med å gå på festivaler. Band du aldri hadde fått med deg hadde det ikke vært for at de tilfeldigvis spiller der man er. Folk hadde begynt å strømme til også, så det var god stemning. Jeg må innrømme at jeg valgte chill out og pils i sola store deler av konserten, men jeg fikk meg litt moshing og blåmerker bare for å fysisk kjenne at det hadde vært moro på konsert. Det var godt å være igang, og A Day to Remember endte opp med å være mer enn bare et hinder på veien før de virkelige godgutta skulle på senere på kvelden. Det må ha vært positivt for bandet også, for de ordna seg ihvertall én ny fan under sitt besøk i Norge.

Kommentèr konsertmeldinga i forumet