Alexisonfire er et band som jeg liker ganske så godt. Jeg har et par av skivene, og synes de kombinerer punken greit med sin litt emosjonelle post-hardcore. Fordelingen mellom growlinga og den rene vokalen funker ofte veldig bra, og jeg var begeistra før bandets første konsert (?) på norsk jord.

Tekst: Cato, Foto: Ivel

Derfor er det litt trist å meddele at det var fryktelig kjedelig. Publikum var ikke med, men hvem kan si noe på det, da bandet ikke leverte noe som var i nærheten av tilfredstillende engang? I forhold til Kvelertak som spilte før dem, var de jo rene begravelsen. Til deres forsvar er det riktignok fair å si at de ikke er så kjente her til lands, og hadde nok vært bedre tjent med å spille på en litt mindre scene. Det er fortsatt ingen unnskyldning for hvorfor jeg ikke var fornøyd. Den nevnte rene vokalen fremsto som sutrete og altfor klagende, mens growlinga ikke fungerte som noe mer enn pauseinnslag i all grininga.


Om det ikke har kommet fram, så er det med vonde følelser jeg skriver disse ordene. Hvorfor kunne de ikke levere et forrykende show når de først er her til lands? Jeg tror svaret faktisk er at de ikke kan bedre. De har lurt meg, rett og slett. De er ikke det jeg trodde det var. De er et rockeband, og et ganske bra et også, sådan, men de er ikke pønk, uansett hvor mye jeg innbilte meg det på forhånd. Og da framstår konklusjonen veldig greit også, det var en helt OK konsert med et ganske bra rockeband, men pønkrock var det aldri. Omtrent sånn er det. Da gleder jeg meg heller over at det faktisk er band her på denne festivalen som ikke er litt av begge deler, men kjører på med kompromissløshet og er masse av enten det ene eller det andre. Som rockeband er Alexisonfire helt ålreit, men som pønker ble jeg i kveld skuffa. Det er dårlig stelt når man observerer at jævla Paramore leverer et bedre show.


Kveruler på forumet