Tekst: Cato

I utgangspunktet er jeg svært positiv til Blood Command. Låta som har snurra på radioen, Party All The Way To The Hospital, har et av årets (fjorårets er kanskje mer korrekt?) aller mest fengende refrenger, de har turnert knallhardt, og har rykte på seg å være solide live. Dessverre må jeg si at jeg er veldig skuffa. Skuffa over bandet, skuffa over hypen, og skuffa over Fysisk Format som for en gang skyld besudler katalogen sin ved å gi ut dette. For meg blir dette en suppe kokt sammen av små doser Surferosa og Franz Ferdinand og en hel masse Rumble In Rhodos. Det er veldig, veldig kjedelig.

I rettferdighetens navn skal det sies at refrenget på nevnte låt trekker opp, sammen med refrenget på Five Inches Of A Car Accident. Men jevnt over er det uinteressant, glatt og altfor gjennomsnittelig. Jeg sliter med å forstå hvordan de kan ha bli hauset opp slik de har blitt, og i små usikre øyeblikk er jeg bekymra for at det er jeg som ikke har forstått noe her. Men såpass sikker har jeg blitt på meg sjøl og min egen smak at jeg fort avfeier det som grunnløs paranoia. Ghost Clocks er og blir en dårlig plate. Det kan verken fargerike presseskriv fra Fysisk Format eller eventuelle rosende ord fra dagspressen forandre på.


Dette er nærmest Rumble In Rhodos, bare med en kvinnelig vokalist. Jeg har aldri likt dem noe særlig, uansett hvor mye jeg har prøvd, og jeg klarer ikke omtale dem som hardcore og/eller punk, ei heller da Blood Command. Men tilbake til vokalisten. Hun er av flere nevnt som ”den nye” Lise Karlsnes, og det skal de i hvert fall ha: Hu er mye bedre, kulere og råere enn Lise Karlsnes. Uten at det trenger å si så mye.

Dette kan godt være det for eksempel P3 eller Dagbladet vil fronte som norsk hardcore anno 2010, men personlig finner jeg dette intet mer enn pruppstusslig. Det er så mange gode band som fronter hardcore-scena i Norge for tida, at vi trenger ikke dårlige band som dette. Et medium minus fengende popband har ingenting med hardcore å gjøre etter min mening, ei heller på et punk- og hardcore-nettsted. Anmeldt skiva deres har jeg gjort likevel. Men jeg sverger på tro og ære at jeg ikke kommer til å omtale deres neste med et eneste ord. Med mindre den er punk da. Og bra.

Ute på Fysisk Format 18. mai.

Kommentèr platemeldinga på forumet