Tekst: Cato

Et band som Evolve er akkurat det hardcorescena i Oslo, eller Norge for den saks skyld, trenger. Unge, energiske og med en klar identitet. De er Straight Edge og de spiller klassisk youth crew-hardcore, med tydelige referanser, men samtidig med en egenart som gjør de til noe mer enn et nytt retroband i den snart overfulle sekken. Jeg har hatt gleden av å ”følge” de fra da de var omtrent helt ferske til de nå har gitt ut sin første plate, og det er et band som har hatt en massiv utvikling. Der de før var en gjeng uferdige unggutter, riktignok med sin hardcorehistorie godt innarbeida, men med mer mulig potensial enn faktiske ferdigheter i mine ører (bortsett fra vokalisten, som imponerte meg stort fra første sekund), har de nå blitt et band. Et bra band som tar opp den stolte tradisjonen til Oslo Straight Edge hardcore. Et lite problem i så måte er da at de ikke er fra Oslo, men fra Maura. Men shit au!


Denne 7” består av fem låter. Den er gjort unna relativt kjapt, og jeg blir etter hver runde i spilleren sittende igjen med den deilige friskheten i øra kun hardcore kan framskaffe. Hvis jeg skal finne et ankepunkt mot plata vil nok det være at den kanskje har litt for lite særpreg i så måte at den ikke bringer veldig mye nytt til bordet. Nå er riktignok mye av moroa og fascinasjonen med hardcore det at banda ikke er redde for å låne, kopiere eller stjele fra andre. Hos mange folk der ute står originalitet i pole position som faktor for om musikken er bra eller dårlig, et standpunkt jeg ikke nødvendigvis stiller meg støttende bak. Om musikken gjøres med en entusiasme og energi, så driter jeg rett og slett i om jeg har hørt noe lignende før.

Bandet Evolve høres ut som på denne skiva er Gorilla Biscuits. Noe innmari også, og som jeg har skrevet er det nok flere som kan bruke dette mot bandet, dog kanskje ikke her inne. Trøkket og følelsene de legger ned er derimot upåklagelig, og er ikke det uansett det aller viktigste?

Kommentèr anmeldelsen i forumet