Følelsen av å få servert gode ting gjennom en hel dag, samtidig som man bare vet at det aller, aller beste kommer til slutt, er ubetalelig. Sånn var onsdagen på Hove for min del. Gallows er de beste av de beste, og tanken på å endelig få se de her i Norge var nesten til å krepere av. Heldigivs gjorde jeg ikke det, for giggen var beyond bra.

Tekst: Cato, Foto: Ivel

Jeg er glad jeg har vært så heldig å se dem på en mindre venue tidligere, for slike band er best når det er intimt og avstanden mellom publikum og band er minst mulig. Gallows er jo klin gærne, men blir ufrivillig streitere oppførselmessig av at det er 10 meter mellom scena og crowden.


En kompis og jeg snakka før konserten om hvor bra åpningslåt The Riverbed er, og vi håpa stort på at det var den de ville starte med. Det gjorde de også, og sjøl om flyalarmen ellerhvadetnåer i starten uteble, satte de standarden for hele giggen. En standard de glatt følger opp ved å gli rett over i (for anledningen) Norway Is the Reason.

Hovepublikumet har tidligere fått skryt for høyt energinivå, samt evne og lyst til å moshe, og jeg kan bekrefte: Det er fortjent. Sjøl om stakkaren som skulle være springbrettet mitt etter 10 meter løpefart ikke klarte å hjelpe meg opp, og at jeg ved flere anledninger deiset rett i bakken med både fleis og rygg først, var det rikelig med kroppslig kos. Bøllene fra ProSec fikk endelig noe å gjøre, og idioter som mange av de jo er, klarte de å utøve litt maktmisbruk på en stakkar. Med påfølgende kjeft fra Frank Carter, som seg hør og bør. Gjerder ble veltet, og karen fikk avslutte konserten på scenen sammen med bandet

Apropos Frank Carter. Det virka som han hadde det trivelig. Han er ofte skikkelig sint oppe på scena, men nå så jeg flere brede glis fra den kanten. Han var vel omtrent like gira på å være i Norge for første gang, som det fansen var for at de endelig var her. Veldig kult for den lille kiden i publikum som fikk en låt dedisert til seg, forresten. Jeg skulle virkelig vært i hans sko akkurat da.

Nå har dere sikkert skjønt at dette er en fan som har opplevd et av sine favorittband, og deretter skrevet en relativt rosende omtale. Men det er så fortjent! Det var uten tvil Hovefestivalens beste konsert og mine skyhøye forventninger ble overgått med god margin. At de også gønna på med Queensbury Rules, som handler om at man må få nevekampen tilbake på bekostning av knivstikking, var helt topp. Gjesteinnslag fra Biffy Clyro-vokalisten og folk fra Every Time I Die var bare med for å understreke at dette var legendarisk, og enda litt til.

Misery fucking loves me og jeg elsker Gallows!

Gallows kommer tilbake til Norge 21 August, og billettene ligger ute på Tiger nå. Løp og kjøp! Få billetter og massiv hype.

Kommentèr anmeldelsen i forumet