Kvelertak hadde fått i ære å være første band ut på Hovescena på åpningsdagen, og etter utrolige anmeldelser og en god del hype fra både dagspressen og undergrunnen var det godt med spente folk samla ved scenen.

Tekst: Cato, Foto: Ivel

Det starta litt trått, da to av tre gitarer virka å være uten lyd på første låta. Lydfolket trengte dog kun en snau låt før de var på nett og lyden stemte. Derfra og ut var det en maktdemonstrasjon. Kvelertak er rett og slett et fantastisk band, live som på plate. Allerede på første låt var det moshing blant publikum, og det sier litt, da mange av de fremmøtte nærmest scena var der av helt andre grunner, som f.eks. Paramore og Muse.


Jeg må bare si at jeg elsker harry tendenser i musikken, sålenge det låter fett i tillegg. Bedre eksempel på akkurat det finnes knapt, enn da gitartrioen og bassisten skynkronspiller med hevede gitarer foran på scena på låta “Blødtørst.” Det både så og hørtes latterlig fett ut.

Akkurat som i bookleten på skiva kommer det korte forklarende setninger før låtene. Det er egentlig veldig greit, da tekstene ikke er så lett å fatte.

Det som gjør Kvelertak så bra i mine ører er deres elegante kombinasjon av knallhard rock, for ikke å si metall, og utrolig fengende melodilinjer. Det er som Turboneger, bare enda hardere og mer hardrocka, om det er noe man kan si. Man får lyst til å moshe og gå bananas, samtidig som man kan plystre melodiene. Kvalitetsstempel!

Jeg var litt skeptisk da jeg så størrelsen på scena de skulle spille på, og da jeg så alle folka foran scena som garantert ikke var der for å se Kvelertak. Derfor var det også ekstra gledelig at bandet bare tok kontroll og hadde folket i sin hule hånd under hele gigen. Moshpitene har jeg allerede nevnt, men folk sang og klappet med der de skulle, og totalt sett leverte Kvelertak en åpningskonsert som satte lista utrolig høyt, og som gjør det vanskelig å følge etter.

Kommentèr Kvelertak i forumet

Bilder fra konserten