The (International) Noise Conspiracy

Tekst: Inger Lise Hammarstrøm (Hentet fra arkivet til All in Black)

The (International) Noise Conspiracy har denne uken vært ute på en aldri så liten signingsferd i Norge. Med siste plata, Armed Love, har de erobret publikum fra alle samfunnsgrupper. Plata er produsert av ingen ringere enn Rick Rubin (Johnny Cash, Slayer, Public Enemy), som for øvrig har lagt sin elsk på dem, og sikret seg plass bak spakene på deres tre neste plater.

Mellom hektisk turnering, rigging og kaffeslabberas møtte jeg bassist Inge, og trommis Ludde på en sliten backstage på Mono.

AIB: Jeg var først og fremst nysgjerrig på om noen nye norske band hadde fanget interessen deres under by:larm i Stavanger?
I: Vi fikk ikke med oss noen konserter, og har vel egentlig ikke noen god unnskyldning for det, det var kaldt og vi gadd ikke gå ut.
L: Det var vel egentlig ingen band i programmet den kvelden som det fristet å se, det var jo for det meste bare band i electronica/pop-sjangeren…

AIB: Det er to ting jeg forbinder med Noise Conspiracy, og det er liveopptreden og politikk. Dere har rykte på dere som en av Skandinavias beste liveband, hva definerer dere som et bra liveband?
I: Å lykkes i å formidle sitt budskap, og klare å kommunisere med publikum er kriterier for et godt liveband, det kommer jo ganske fort frem om man mener det man gjør.
L: Å spille live er det vi legger mest vekt på, å møte publikum. Man må bare gjøre mest mulig spillejobber, da blir det jo i begynnelsen for det meste på ungdomsklubber rundt om i Europa hvor det ofte er mer hunder enn mennesker blant publikum.
I: Man må rett og slett øve på å bli gode live, og komme seg ut av landet og få spillejobber i Tyskland, Spania, Norge..
AIB: Tyskland ja, man kan vel nesten ikke kalle seg et ekte band før man har Tysklandsturne på vitnemålet?
I: Jo.., eller man bør jo ha gjort en utenlandsturne.

AIB: Om jeg har forstått budskapet deres rett: Å engasjere folk, har dere oppnådd det?
L: Akkurat det er ikke så viktig lenger, i begynnelsen var vi vel mer opptatt av det. Men om folk engasjerer seg er jo det bra, de fleste som kommer og hører på oss gjør det for at vi er bra og det holder for oss.
I: For oss går musikk og politikk hånd i hånd, da er det en selvfølge å spille musikk med politisk budskap. Men det der er vår greie, og det betyr ikke at publikum nødvendigvis må være sammensatt av de komponentene. Jeg mener vi appellerer jo til veldig forskjellig publikum, spesielt i Europa.
AIB: Hvilket publikum da?
I: På en noise Conspiracy konsert finner du alltid noen sortkledde rockere, en skare hanekammer, og alltid en og annen representant fra Stones-generasjonen, spesielt i Sør-Europa synes vi å ha en appell til den aldersgruppen. Mens rockerne er der for musikken, kommer hanekammene for det politiske, og hva det er som gjør at vi appellerer til de eldre vet jeg ikke, men det er jo bare fett at vi er likt av så mange forskjellige samfunnsgrupper.
L: Musikk, politikk, uansett, vi kommer best fram live.

AIB: Gitarist Lars uttalte i et intervju for noen år tilbake at dere hater musikkbransjen og i stedet for å bli utnyttet av den selv vil utnytte dere av den, hvordan gjør dere det?
I: He,he, sa Lars det? Veldig bra sagt av han. Greia er at vi satser fullt på musikken, og da må vi på et eller annet stadium involvere oss i musikkbransjen. Mange band jobber ut i fra “do-it-your-self-prinsippet”, og må ta seg jobb på Konsum i tillegg, da blir det automatisk mindre tid til bandet. Vi ønsker å nå ut til folk, da må man satse, og klart om vi blir spilt på store musikkanaler som MTV er jo det bra. Vi er smarte skolerte Marxister og bruker musikkbransjen som ledd for å nå ut til folket.
L: Vi har gode kontakter og er omgitt av bare snille mennesker slik at vi unngår å bli utnyttet. I Sverige er jo musikkmiljøet så lite og tett at alle kjenner alle, og det er sikkerhetsfaktor mot å bli utnyttet.
I:Det eneste vi ikke har er god advokat, som Per Gessle har sikret seg, haha. Men vi har jo for eksempel Inge da som er veldig god på økonomi, der stiller vi sterkt, he,he.

AIB: Kan dere beskrive hvert enkelt bandmedlem, og deres bidrag til helheten i Noise Conspiracy?
I: Hm, det var vanskelig, vi kan starte med Måns da (Keyboard), som er betalt for å være med, han er egentlig ikke med i bandet, men han tilfører mye og er en veldig dyktig musiker. Noe som er et kriterium for å være med i bandet.
L: Det er vanskelig å beskrive hver enkelt, bandmessig er vi en helhet som påvirker og utvikler hverandre, også kjenner vi hverandre så godt at det funker bra.
I: Vi har jo alle sideprosjekt, men alle her prioriterer Noise Conspiracy. Det er ikke sånn at noen er mer Noise Conspiracy enn andre, vi er alle sammen om å lage og skrive låtene.

AIB: Kan dere si 3 favorittplater hver
L: 1. Alle ti første Stones-platene, kan ikke velge en.
2. Public Enemy – It takes a nation of millions to hold us back.
3.Sex Pistols – Den første og eneste; Nevermind the bollocks
I: Nå sier jeg bare punk-plater, det blir så vanskelig å velge fra alle sjangere i farten.
1. Dead Kennedys – Fresh Fruit For Rotten Vegetables
2. Ebba Grøn – Kjærlek och uppror
3. Discharge – Hear nothing, see nothing, say nothing

Wiki – http://en.wikipedia.org/wiki/The_%28International%29_Noise_Conspiracy
Myspace – http://www.myspace.com/internationalnoiseconspiracy
Bildet fant vi på Wikipedia

Kommentèr saken i forumet